Vårtegn

Nå er endelig våren her, en tid vi lenge har ventet på. Våren er en herlig tid å møte etter en kald, lang og mørk vinter. Nå kan vi kaste vinterjakker, vintersko og tjukke klær, nå er det på tide å ta frem joggesko og sommer-sko og tynnere klær.
Når man våkner om morgningen, og sola skinner, fuglene kvitrer, snøen er nesten borte, gresset har får farge og blomstene begynner å spire. Dette er noe man kan kalle en nydelig vår.

Jeg er utplassert på Søter Ninas Sykehjem og der snakker vi mye om våren for tiden. De eldre synes det er den flotteste årstiden og gleder seg til å gå ut etter en lang vinter som har bestått av å være mye inne. 
De gleder seg mye til å se, føle og lukte vår luktene og se blomster, fugler og nyte solen og varmen som er kommet. De snakker mye om at det er godt at dagene har blitt mye lysere og at det gjør at de vil stå opp morgen, ut en liten tur i løpet av dagen hvis det ikke blåser eller er for kalt. 

Denne uken skulle vi også stille spørsmål på PTF stedet våres og et av spørsmålene jeg stilte kom da jeg sto å så ut av vinduet. Hva heter/ hva slags blomst er der? Jeg fikk til svar at det var en krokus blomst (løkplante).

Jeg synes det er greit å vite hva det heter eller vite litt forskjellig småtteri når jeg er ute med en bruker. Slik at jeg kan fortelle han eller henne hva slags blomst det er for eksempel, hvordan den ser ut eller hva den lukter. 
For noen har kanskje ikke så god luktesans lengre, noen har dårlig syn og da er det greit å få fortalt det og kanskje kjenne på det. Mange av de eldre nyter også alle lyden av fugler som kvitrer og å snø som smelter.

                                          Her er det bilde av krokus blomster.

                      Den nydelige blåveisen har endelig dukket opp igjen etter en lang vinter. 

                      Dette er vel den blomsten så å si alle ser først etter vinteren. 
                      Når hestehoven er fremme, ja da er våren på vei.